Sykefraværet skal ned 6 prosent!

Fra jeg gikk siste året på terapistudiet i 2004 begynte jeg å drømme om å jobbe som veileder for ledere i min kommune…

De andre i prosjektgruppa hadde sine jobber ved siden av, så det var kun jeg som var 100 prosent tilsatt for å ha fokus på dette. Vi utarbeidet mål og delmål i gruppa, hovedmålet var å få ned sykefraværet. Vi lagde åtte delmål, det ene var å få ned sykefraværet med 2 prosent første året. Det klarte vi! Det andre var veiledning av ledere og ansatte for å holde fokus på arbeidsmiljøet. Dette ble min hovedgeskjeft.

Min påstand var at utydelige ledere med lav autoritet og liten bevissthet om egen lederstil fører til demotiverte medarbeidere, som igjen fører til dårlig arbeidsmiljø. Og da er terskelen for å bli syk lav. Jeg hadde selv mange års erfaring med å mistrives på jobb og ikke ta i bruk ressursene mine, det førte til lav arbeidsmoral hos meg. Jeg informerte om nærværsprosjektet og målsettingen til samtlige ledere.

Enhetslederne i barnehagene var de første som tok kontakt. Jeg holdt workshop og kurs i kommunikasjon med ansatte i alle barnehagene. Jeg lærte dem at det eneste mennesket de kunne forandre var seg selv. Vi jobbet med Gent-modellen, her ble de bevisst egen rolle og adferd. De så hvordan kritikeren bidrar til utvikling og hvordan ja-menneskene sørger for at ting blir gjort. De oppdaget at å snakke i jeg-form ble tydeligere enn når de snakket i man-form. De lærte å uttrykke behov oftere enn å komme med kritikk. Jeg utfordret dem på å snakke med hverandre i stedet for om hverandre. Hvis ansatte ikke gjorde det lederen hadde bedt dem om, veiledet jeg lederen på å si unnskyld for at hun hadde vært utydelig. Dette fungerte, de ansatte fikk redskap og kompetanse som de umiddelbart kunne ta i bruk og begynne å øve seg på.

Etter ei tid gikk de tilbake til gamle mønster, da bestilte de meg inn for ny øving. Jeg poengterte ofte at dette var det samme som trening, vi må trene hvis vi skal holde oss i god form. Sånn er det med bevisstheten også. De rapporterte tilbake til meg om bedre kommunikasjon med foreldrene og høyere bevissthet om hvordan egen adferd påvirket de andre. Til jul 2010 var sykefraværet gått ned fra 14 til 8 prosent i barnehagene.

Min neste utfordring var å få med helsesektoren, miljøarbeidertjenesten og skolene. Jeg solgte veiledning inn som utvikling, og sa at vi får overskudd når vi mestrer, og at det tapper oss å stå fast. Etter hvert hyret flere ledere meg inn for kurs til sine ansatte og seg selv. Ryktet gikk raskt i kommunen, og flere bestilte meg. I dag ett år etter oppstart, har jeg holdt kurs på samtlige arbeidsplasser, 720 ansatte og 30 ledere. Jeg fikk motstand hos enkelte i begynnelsen, det gikk på dårlig erfaring med veiledning tidligere, og bekymring for bortkastet tidsbruk. Jeg ga alltid anerkjennelse til de som ga motstand. Jeg ble som regel booket etter et slikt møte.

Flere ønsket veiledning, enten i små grupper eller en til en. Ryktet gikk og rådmannen sa til meg: Det snakkes om ”Annabell-effekten” i Målselv kommune. Jeg ble enda mer inspirert. Nå har året gått, folk trives og samhandler bedre og sykefraværet går ned. Politikerne er happy, de har forlenget prosjektet med ett år til. Min styrke går på entusiasme og innsalg, hva er din styrke…? Jeg trur drømmer er til for å oppfylles, vi har noe å tilby som er unikt og annerledes, tru på kompetansen din, og selg deg inn!