Trygging av nettbasert samtaleterapi
– en anbefaling til våre medlemmer for å kvalitetssikre egen praksis
De etiske prinsippene og forutsetningene er de samme for nettbasert samtaleterapi som for møter i et fysisk terapirom.
Det innebærer blant annet å sikre lydisolasjon, ivareta personvernet og taushetsplikten. Ved nettbasert terapi stilles det samme krav til dokumentasjon, konfidensialitet og lagring av informasjon, som ved fysisk oppmøte.
Det er den enkelte gestaltterapeuts ansvar å velge en plattform som oppfyller gjeldende krav til personvern og sikkerhet. Det finnes mange gode og seriøse tekniske løsninger for videosamtaler som oppfyller disse kravene. Det er samtidig viktig å ikke la fokuset på hvilket produkt som er best avlede oss fra de etiske perspektivene og sikkerheten som vi selv må sørge for å ivareta.
På nettsiden til Direktoratet for e-helse finner du nyttig informasjon:
Veileder for bruk av video, lyd og bilde
Oversikt over praktiske råd til helsepersonell om god bruk av video
Egnethet for nettbasert samtaleterapi
Uavhengig av teknisk løsning er det viktig å vurdere om klientens utfordringer er egnet for nettbasert terapi. Det gjelder blant annet vurdering av selvmordsfare, selvskading og vold.
Krisesituasjoner
Det er nødvendig å ha vurdert hvordan du kan gi klienten støtte i en krisesituasjon. I samarbeidsavtalen bør det stå hva dere gjør om forbindelsen brytes og hvordan dere håndterer vanskelige situasjoner. Hvordan ivareta klienten inntil andre kan gi den nødvendige støtte? Skal du kontakte pårørende, fastlege eller legevakt?
Arbeid med barn
Gestaltterapeuter som jobber med klienter under 18 år må sørge for foresattes samtykke til nettbasert samtaleterapi, og følge øvrige retningslinjer på lik linje som ved fysiske møter.
Identifisering
Terapeuten må kunne bekrefte egen identitet og medlemskap i Norsk Gestaltterapeutforening (MNGF).
Klienten bør identifisere seg ved første nettbaserte møte.
Refleksjonsspørsmål
Som gestaltterapeut MNGF skal du forholde deg til de etiske prinsippene og reflektere rundt ulike måter å tilby terapi på.
- Kan jeg ivareta taushetsplikten?
- Egner klientens bestilling seg for digitalt terapiarbeid?
- Hvordan optimaliserer jeg nettsikkerheten?
- Kan jeg støtte og ivareta klientens prosess tilstrekkelig, også om noe akutt oppstår?
- Hvilke forholdsregler har jeg tatt hvis klienten plutselig bryter forbindelsen?
- Hvordan påvirkes min sårbarhet som terapeut
