GESTALTTERAPI er en retning innen klinisk psykoterapi som tydeliggjør hvordan vi i ulike relasjoner og situasjoner tilpasser oss omgivelsene. Gestaltterapeuten er oppmerksom på hvordan situasjonen utspiller seg sammen med klienten her og nå, og støtter bevegelsen mot økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon.

I gestaltterapi er vi både oppmerksomme på kvaliteten i den kontakten vi sammen erfarer, samt persepsjonen (organiseringen av sanseinntrykkene) slik de utspiller seg mellom oss.  De relasjonelle utfordringene du har i eget liv kommer på ulike måter til uttrykk i møtet med terapeuten, slik at vi gjennom dialog og utforskning kan støtte muligheten for ny relasjonserfaring, bevisstgjøring og endring.  

Gestaltterapeuten søker å møte klienten på en ikke-fortolkende måte. Begreper som frisk, patologisk eller forstyrret refererer til normer som kan stå i veien for relasjonen og oppdagelsen av historien klienten bærer med seg. Forskning har vist oss at den følelsesmessige kvaliteten i samspillet vi erfarer tidlig i livet, er med på å danne noen av våre mønstre for regulering av følelser og sosial adferd. Denne selvreguleringen, eller kreative tilpassningen, gjør seg også gjeldende i voksenlivet – på en mer eller mindre hensiktsmessig måte.  

Noen relasjonelle mønstre er etablert før vårt sanselige- og kognitive apparat var fullt utviklet, noe som kan gjøre dem vanskelig å forholde seg til på en oppmerksom og bevisst måte. Terapien gir oss mulighet til å la våre relasjonelle mønstre utspille seg følelsesmessig i en terapeutisk relasjon for å bli oppdaget, språkliggjort og forstått.

Gestaltterapi er en fenomenologisk og eksistensiell form for psykoterapi utviklet som et alternativ til psykoanalysen av psykiater Frederick Perls, psykolog Laura Perls og sosiolog, poet og samfunnskritiker Poul Goodman på 1940-tallet. Gestaltterapien representerer en bevegelse fra en hermeneutisk (fortolkende) tilnærming til psykiske lidelser, til en erfaringsbasert og estetisk tilnærming (læren om sansene), som bevisstgjør og støtter samvær og selvregulering slik det faktisk utspiller seg i relasjon og situasjon.

Hvordan en gestaltterapeut arbeider: 

Her og nå

Terapeuten etterspør eller kontakter klientens umiddelbare erfaringer i terapisituasjonen.

Med kontakt som prosess

Terapeuten sørger for å skape sammen med klienten en situasjon (et felt) der de sammen utforsker hvordan de påvirker hverandre.

Med en utforskende innstilling

Terapeuten arbeider med det som oppstår i møtet med klienten som grunnlag for å utforske (eksperimentere) med mål om økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon til omgivelsene. 

Videre fremmer gestaltterapeuten:
  • Dialogisk samspill
  • Oppmerksomhet på fenomener som oppstår i samspillet
  • Bevissthet om kroppsliggjort erfaring og tilstander (’taus kunnskap’ eller ’det tatt for gitte’)
  • Sensitiv oppmerksomhet om hva som kommer fra situasjonen (feltet) som skapes mellom oss
  • Oppmerksomhet om hvordan kontakt og tilbaketrekning finner sted i situasjon og relasjon
  • Utforskende (eksperimentell) holdning

 

Gestaltterapi-teori

Gestaltterapi-teori bygger på en kombinasjon av filosofier, teori, prinsipper og modeller. Grunnleggende av disse er:

  • Fenomenologi (Edmund Husserl)
  • Eksistensialisme (Sartre, Kirkegaard, Nietzche).
  • Feltteori (Kurt Lewin)
  • Loven om pregnans (Max Wertheimer)
    • Kreativ tilpasning (Perls, Hefferline, Goodman)
    • Kontaktgrense (Erving og Miriam Polster)
  • Regulering av Selvet (Selvet definert som kontakt)
    • Id, Ego, Personlighetsfunksjon (Perls, Hefferline, Goodman)
  • Modeller for kontaktprosesser (selv-regulering som kontakt med omgivelsene)
    • Erfaringskurven (Zinker)
    • Kontaktformer (Wheeler, Clarkson)
    • Kontaktsyklusen (Gaffney)
Referanser:

Fritz Perls (‘Ego, Hunger and Agression’, 1947), Poul Goodman, Fritz Perls, Laura Perls (‘Excitement and Growth in the Human Personality’ 1951, Geary Yontef (‘Awareness, Dialogue and Process’, 1991; Leslie Greenberg ("Integrating psychotherapy research and practice: modeling the change process" 1988;  Gianni Francesetti, Jan Roubal, Michela Gecele (‘Gestalt Therapy in Clinical Practice, from Psychopathology to the Aestethics of Contact’), 2013.

 

Hva er gestaltterapi?

NGF ([ngf]) og NGI (Høyskolen Norsk Gestaltinstitutt) har i samarbeid med NRK laget en film om det å utdanne seg til, og det å arbeide som Gestaltterapeut.

Filmen er produsert i 2018 og sendes på NRK som en del av serien ’Mitt yrke’, og ligger også på www.NRK.no og utdanningsetatens hjemmeside www.utdanning.no

«I 2014 tok NGFs styre initiativ til å lage en informasjonsfilm om gestaltterapi. Prosjektet ble finansiert av foreningens midler og økonomisk bidrag fra medlemmene. Filmen tar blandt annet for seg deler av gestalterapi og gestaltterapi-teori som figur og grunn, uavsluttede gestalter og forståelse av helhet.»

.