Relasjon og kontakt

with Ingen kommentarer

Kontakt og relasjon er to av grunnsteinene i gestaltterapi. Hvordan kommer det til uttrykk i praksis? Hvordan skape kontakt og hvordan arbeide med relasjon i terapirommet ? Vi har spurt fire gestaltterapeuter om deres praktiske tilnærming til dette.

(Av: Erik Tresse)

Andreas Konrad Trzeciak kommer opprinnelig fra Polen og er utdannet gestaltterapeut i Oslo. Han har også master i filosofi og er opptatt av eksistensialismen. Bortsett fra gestaltterapi praktiserer han også ACT (Aksept- og forpliktelsesterapi) og synes at eklektisme er berikende for sin terapeutiske praksis. Han jobber for tiden som karrièrerådgiver og gestaltterapeut.

Hva opplever du skaper kontakt?

Kontakt for meg har å gjøre med den gjensidige opplevelsen av engasjement, autentisitet og aksept. Jeg synes at empati er denne faktoren som er conditio sine qua non (kan ikke klare oss uten) for å kunne initiere gjensidig opplevelse av å knytte kontakt. Men den endelige kontakten i terapeutisk forstand opplever jeg når jeg og klienten min klarer å finne og sette i gang en forandringsprosess som vedkommende selv ønsker og velger, samt oppfatter som verdifull og hensiktsmessig for seg selv. Da klarer vi sammen å komme i kontakt med den kreative kilden til forandring, hvor vi oppfatter oss selv som to vesener som er i stand til å påvirke hverandre på et dypere eksistensiell plan.

Hvordan arbeider du med relasjonen?

Primært prøver jeg ikke å fremstå som en «spesialist». Som oftest jobber jeg med klienter som også kommer som meg fra Polen. I mitt hjemland er relasjoner mellom mennesker litt mer formelle og folk henvender seg ofte til hverandre ved å bruke uttrykket «Herr» og «Fru». Det liker jeg ikke og jeg har for vane å spørre klienter om vi kan gå over fra «å være Des» til «å være dus». Relasjon for meg er å forholde meg til klienten primært som medmenneske og sekundært som profesjonell.

 

Elisabeth Helene Sæther er gestaltterapeut med etterutdanning. Hun er opprinnelig utdannet lærer, har en femårig coachutdanning og to år med psykosyntese. I dag jobber hun i egen praksis, holder kurs og coacher også ledere. Elisabeth har vært veileder ved NGI siden høsten 2015.

Hva opplever du skaper kontakt?

Da jeg i sin tid startet som coach, hadde jeg en mentor og veileder. Jeg husker hun bøyde seg frem, så meg inn i øynene (jeg kan se hennes mørke grønne øyne for meg mens jeg sitter her og skriver): ”Elisabeth, (lang pause) you teach what you have to learn”. Jeg hadde akkurat gitt firmaet mitt et nytt navn: I RELASJON og jeg tenkte i mitt stille sinn – åh ja, så det er det jeg skal lære, å være i relasjon. Med meg selv og med andre. I dag gir det mening! Jeg har sittet hundrevis av timer i relasjon med mine klienter og har gradvis blitt klokere. Jeg har gått fra å være en som skal ”fikse” andre (og da tror jeg ikke jeg har vært så mye i kontakt, verken med meg selv eller den andre) til en som har begynt å ”fikse” meg selv. Det er blitt tydeligere og tydeligere hvordan jeg opererer i verden. Det er ikke så farlig lenger – å skulle få til alt, eller være så flink. Det at jeg har jobbet med meg selv og nå klarer å være mer og mer tilstede i mine relasjoner, gjør at det rett som det er oppstår kontakt! Så nærvær og at jeg er tilstede i kroppen min gjør at jeg opplever kontakt både med mine klienter, kunder og mennesker ellers i livet.

Hvordan arbeider du med relasjonen?

Jeg husker en gammel kjæreste av meg sa til meg: ”Mind your own business”! Den gang skjønte jeg ikke hva han mente. I dag er jeg ikke så opptatt av å tilfredsstille andre og legge meg bort i alt og alle. Jeg byr på meg selv og min oppmerksomme tilstedeværelse. Det får holde.

 

Pål T. Gamme har hatt egen praksis som gestaltcoach og -terapeut hos Iprosess siden 2010. Han har også utstrakt aktivitet med privattimer og kurs i svingteknikk på ski og havpadling – gjerne med sansevarhet/mindfulness som metode og inspirasjon for økt tilstedeværelse i ytre og indre natur.

Hva opplever du skaper kontakt?

Å tydeliggjøre det som er – nå: Ofte kontakter jeg uttrykk fra klienten som oppstår første minuttet i en terapitime. Det kan f.eks være nonverbalt, hvordan de åpner døren, de første skrittene eller ordene. Ved å forsterke dette uttrykket, kan det vise seg å være et viktig tema for klienten – og figuren fyller hele oppmerksomheten som indikerer høy grad av kontakt. Ofte dukker også en motpol opp eller jeg inviterer til å finne den. Jeg kontakter også fra innersone – og har blitt tryggere til å dele hva som skjer i meg i møte med klienten. Noen ganger er det ikke så lett å oppnå kontakt og kanskje klienten har behov for å styre dialogen og snakke ”seg litt rundt grøten” for at usikkerheten ikke skal bli for stor. Allikevel kan det være god støtte for klienten å ha en som lytter oppmerksomt og bekrefter deres opplevelser – og det som unngås, ”grøtens sentrum”, kan bli tydeligere.

Hvordan arbeider du med relasjonen?

Å sette fokus på kroppslige uttrykk, krever at relasjonen har en viss trygghet ellers kan skam trigges – at klienten føler seg feil, eller at det blir for overveldende. Noen ganger forteller jeg om gjenkjenning fra eget liv – en slags allmenngjøring av at opplevelsene er noe som også jeg har kjent noe lignende av. Det kan fungere som en form for støtte og likhet, en slags konfluens der klient ikke føler seg helt alene i sine utfordringer. Likhet og trygghet i relasjonen – og noen felles opplevelser å referere til – kan også gi en konserverende effekt. Derfor forsøker jeg å se og oppleve møtet med klienter med friskest mulig øyne – som om det skulle være første gang.

 

Elisabeth Eie er Gestaltterapeut (MNGF/GPO) med egen praksis. Medgrunnlegger av Gestaltsentrum i Oslo, og tilknyttet NGI som veileder. Har blant annet videreutdanning i Somatic Developmental Psychotherepy hos R. Frank (PhD) i New York, og holder Sansbar- og Sansevar-kursrekke sammen med Sigrun Skarsgard. 20 års erfaring fra internasjonalt bistandssamarbeid.

Hva opplever du skaper kontakt?

Veldig enkelt sagt tenker jeg at det er vår sanselige tilstedeværelse som skaper kontakt, og at kontakt bare kan skapes i relasjon, så de begrepene er nøye knyttet sammen. Vi snakker jo om å ”feite kontakten” mellom oss, og det opplever jeg skjer blant annet ved at jeg forsøker å være vâr hva som foregår både i min inner- og yttersone i møte med klientene, uten å forsøke å endre det. Hopper jeg for fort videre eller blir konfluent, opplever jeg mindre kontakt både med meg selv og med klienten.

Hvordan arbeider du med relasjonen?

Det følger logisk av det første spørsmålet, jeg forsøker å være oppmerksomt til stede. Hvis vi har tatt oss en tur til fortellinger om fortid eller fremtid, trekker jeg oppmerksomheten tilbake til opplevelsen av relasjonen mellom meg og klienten her og nå i terapirommet. Jeg synes jeg har lært veldig mye av Ruella Franks tilnærming til kontakting gjennom å bli oppmerksom på hvordan både jeg og klienten uttrykker oss gjennom våre grunnleggende bevegelser (hengi seg, skyve fra, strekke seg etter, gripe og slippe). Hva figurerer her i øyeblikket mellom oss? I dette fokuserer jeg også på det romlige aspektet, hvor, eller i hvilke dimensjoner foregår bevegelsene mest: i det horisontale (side til side, trang vid), vertikale (opp/ned) eller i det sagitale (fram/tilbake)? Og det kvalitative aspektet; hvordan gjøres bevegelsene, med høy eller lav intensitet, bundet eller fritt, brått eller gradvis? Jeg lytter og gjentar hva jeg hører og forsterker fenomener på ulike måter, men jeg erfarer veldig ofte at ved tydelig fokus på de kroppslige bevegelsesfenomenene, skjer det mye i kontakten mellom meg og klienten. Jeg ser og hører bedre og det er lettere å romme den andre, uten ”å gå til helvete med klienten”, som førstelektor på NGI, Daan, ville sagt.