Fra awareness til varhet

Gro Skottun og Åshild Krüger har skrevet den første norske læreboka i gestaltterapi-teori. Forfatterne trakk omsider pennen ut av hylsteret, og tegnet ned det de har tenkt, lest om og undervist i. Resultatet ble Gestaltterapi – Lærebok i teori og praksis, som kom i 2017. Vi har snakket om fortid og fremtid, om å velge inn og velge bort, om samarbeid og diskusjoner og om når er man egentlig blitt forfatter?

(Tekst: Ingjerd Jentoft Karlsen)

Dere har også tidligere skapt gestaltfaglige skrifter som Den Flyvende Hollender og Norsk Gestalttidskrift. Dette gjorde dere sammen med Synnøve Jørstad, som dere også dediserer denne boken til. Fortell litt om prosessen.

ÅSHILD
Synnøve og jeg jobbet mye sammen og engasjerte oss i å skriftlig formulere det vi snakket om. Hvis ikke hun hadde dødd tror jeg vi hadde skrevet boka tidligere. Men det måtte hvile noen år før jeg var moden for gjøre dette arbeidet. Synnøve sine utkast har ligget i bakgrunnen og inspirert Gro og meg. Samarbeidet vi har hatt er jeg stolt over. Hele tiden har vi dratt veksler på hverandre.

GRO
Det var Åshild og Synnøve som skulle skrive bok. Synnøve var en pådriver til å skrive og gjennomføre. Åshild og jeg snakket lenge om å skrive en bok sammen etter at Synnøve var død, og Åshild oppfordret meg til å skrive det jeg underviste. Men uten et forlag hadde vi ikke kommet i gang. Fra Gyldendal kom med på laget gikk det omtrent to år. Det er ikke lang tid på å skrive en lærebok. Den lå ganske klar i hodene våre.

Vi får øye på de lange linjene i et samarbeid mellom dere to fra tidlig 2000 tallet. Har noe endret seg mellom dere gjennom arbeidet med denne boken?

Gro Skottun er en av grunnleggerne og eierne av NGI Høyskole. Hun er utdannet sosionom og gestaltterapeut og har en MSc i gestalt psykoterapi fra England. Åshild Krüger er utdannet gestaltterapeut og spesialpedagog (cand.polit.) og har en MSc i gestalt psykoterapi fra England.

GRO
Det som er annerledes er at jeg har dratt lasset. Åshild begynte å skrive og jeg tenkte kanskje hun ville være pådriver. Vi to er veldig forskjellige. Der hvor Åshild er grundig, og går inn i det teoretiske og formuleringer, har jeg det i hodet og skriver. Jeg kan også være grundig, men er samtidig utålmodig og vil bli ferdig. Jeg har startet et institutt, og er en som gjennomfører. Det som ikke er endret mellom oss, er at jeg alltid har hatt 100% tillit til Åshild´s faglige kompetanse. Hun tenker og kan så mye. Samtalene vi har hatt har vært gull. Jeg har produsert mer tekst, og det kunne ikke blitt noen bok uten Åshild. Ikke i det hele tatt, og ikke med den kvaliteten.

ÅSHILD
Gro beskriver at vi har et samarbeid, og at vi har hver vår styrke. Jeg synes vi har vært veldig inspirerende for hverandre og spilt på disse egenskapene. Gro er helt super på å holde tråden, strukturen og retningen og til å drive skrivingen fremover. Det ble fort mye stoff som skulle velges ut og velges inn. Slikt blir det gjerne mye diskusjon av. Vi har hele tiden spilt på hverandres styrker. Det har vært gull verdt for innholdet og hvordan det skal sies.

Hvordan har du det etter utgivelsen? Har noe endret seg for deg?

ÅSHILD
Ja det er noe som er annerledes. Jeg kjenner på det å ha gjort det, og en lettelse. Det er et markert skille. Jeg er ferdig på et vis. Motsatsen kunne heller vært at jeg føler meg uferdig, men det kjennes ikke sånn. Det er som en overgang til noe annet, noe nytt i livet. Jeg vet ikke helt hva det innbærer, men jeg er klar for og på vei inn i noe annet .

GRO
Den største endringen hos meg er at jeg på godt og ondt blir eldre. Jeg tror nå er en god tid for å skrive. Før har det ikke vært tid. Hver gang jeg skulle sette meg ned, måtte jeg ta ansvaret for noe på NGI, ofte måtte jeg være vikar i ulike klasser. Nå er det er roligere, jeg har avsluttet praksisen min og jeg vil ikke så mye annet. Skriving passer veldig godt i livet mitt nå. Jeg kan utforske forfatteridentiteten, som er noe nytt for meg.

Hva har vært viktig i arbeidet med boken og har dere tanker om hvordan den vil påvirke leserne?

GRO
Underveis er valgene blitt tydelige. Hva skal være med og hva skal utelates? Det har vært viktig å holde seg til rammen om at vi skriver sånn som vi underviser. På NGI har studentenes avslutningsoppgaver gjenspeilt teorien fra engelsk litteratur. Jeg håper boken bidrar til at studentene nå reflekterer over teorien vi underviser. I lærerkollegiets faglige diskusjoner er det av og til uklart hvilken kilde man henviser til. Nå er Åshild og min oppfatning av ulike forhold tydeliggjort. Boken kan være en felles referanse å debattere ut fra, og være enig eller uenig med.

ÅSHILD
Jeg har lagt vekt på å få frem fagets historiske bakgrunn. Hva som er opprinnelsen og selve grunnlaget for gestaltterapien. Jeg har alltid har vært opptatt av at vi skal vite hvor vi historisk sett kommer fra. De første kapitlene er sentrale for å forstå røttene våre. Jeg skrev disse med tanke på studentene, og kanskje kan det samtidig øke bevisstheten på hvem vi er som fagfelt. Det er jo egentlig ønsket mitt.

Boken er skrevet på morsmålet vårt og dere benytter ikke begrepene awareness og egotisme. Hvordan er responsen fra fagmiljøet på denne endringen?

ÅSHILD
Det er viktig for meg å si at det er en språklig oversettelse som er skjedd, fra awareness til varhet. Det kan oppfattes som om vi har funnet på et nytt begrep, men det er en oversettelse. Etter min mening er innholdet i varhet det samme som awareness. Vi har vært tro mot det faget vårt sier om ordet. I oversettelsen må vi ikke bare oversette ordet til norsk, men også oversette innholdet i begrepet. Dette et er jo et kjernebegrep og noe kan sikkert bli klarere. Vi har et godt grunnlag for en faglig diskusjon og det er kjempebra hvis folk kommer med bidrag og perspektiver.

GRO
Vi har hatt en runde på begrepet varhet i staben ved NGI. Men spørsmålet er om var-begrepet skal omdefineres litt. I vår beskrivelse er det nesten bare det som er før ordene som forstås som varhet, som fornemmelser, og det er det kanskje ikke nok? Å være oppmerksom og bevisst er også viktig når vi snakker om forståelsen av begrepet awareness. Vi har også erstattet ordet egotisme med selvoverveielse og utdypet forståelsen av begrepet. Jeg gikk tilbake i litteraturen for å se hva Perls Hefferline og Goodman egentlig hadde skrevet, når jeg skulle skrive om begrepene på norsk. Når jeg oversatte setning for setning med ordbok forstod jeg hva PHG mente, og de anså faktisk selvoverveielse som helt alminnelig. Foreløpig er er det ingen som har kommet med noen bedre forslag enn selvoverveielse.

Arbeidet dere har lagt ned lever videre i bokform. Hva nå?

GRO
Jeg tenker på Munch som malte samme motiv flere ganger. Spørsmålet var hvorfor gjorde han det? Var det fordi han ikke var fornøyd, eller fordi det ble et nytt tema, og når er et bilde ferdig? Dette synes jeg er en fin metafor for å skrive en bok. Det å skrive og skrive om og diskutere slik Åshild og jeg har gjort, har gjort oss veldig bevisste. Til slutt satte vi strek, og det er en del av teorien som ikke er ferdig.

ÅSHILD
Ja, det er som om vi sier; “nå er det opp til dere”. Istedenfor å gå inn og forsvare alt vi har gjort og ikke gjort, så er det på et vis opp til dere i fagmiljøet å gå ut og gå videre.

Similar Posts