Vår første «Professor of gestalt therapy»

with Ingen kommentarer
Vikram Kolmannskog er nå dosent ved NGI (Foto: Linn Kristin Nordseth)

Vikram Kolmannskog ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble i mars 2020 verdens første dosent i gestaltterapi.  

 Jeg håper at gestaltister generelt kan glede seg over og være stolte av dette sammen med meg. Dette er jo også en anerkjennelse av NGI og gestaltmiljøet. Jeg har ikke gjort dette alene, fortalte han da dette ble kjent i mars.

En dosent er en såkalt toppstilling i akademia og er formelt likestilt med professor. Begge titlene krever omfattende forskning og undervisningserfaring, men typisk har dosenttittelen mer vekt på pedagogisk kompetanse og professortittelen mer vekt på forskning. Det er bare i Norge at vi har dette skillet mellom dosenter og professorer. I utlandet og på engelsk er Vikram Kolmannskog nå «professor of gestalt therapy» enkelt og greit. 

Bred faglig kompetanse
En ekstern komite bestående av tre professorer gjorde den sakkyndige vurderingen. «Komiteen er ikke kjent med at det finnes ‹professor/dosent i gestaltterapi› andre steder, faktisk i verden (via søk),» skriver de i rapporten som ble levert til NGI 4.mars. Dette er med andre ord historisk. Vi har fått verdens første dosent i gestaltterapi.

Komiteen som vurderte ham, besto av professor i pedagogikk og PhD i psykologi Glenn-Egil Torgersen, professor i statsvitenskap Siri Gloppen og professor i pedagogikk Herner Sæverot.

Komiteen var imponert over «den slående bredden i faglig kompetanse» som Kolmannskog har. I tillegg til å være utdannet gestaltterapeut og veileder har han juridisk embetseksamen, en spesialisert master i menneskerettigheter, en doktorgrad i rettssosiologi og BA og cand.mag. med fag som idehistorie, litteratur og språk. Han har utmerket seg med aktivistisk forskning vedrørende marginaliserte grupper som «klimaflyktninger» og transpersoner. Skjønnlitterær forfatter og poet er han også. 

Komiteen som vurderte ham skriver at «han er radikalt tverrvitenskapelig i sin orientering» og anerkjenner «hvordan han i sin gestalt-baserte virksomhet – forskning, terapi og undervisning – bruker sin brede kunnskap fra andre fag (rettsvitenskap, klimavitenskap og økologi, samfunnsvitenskap og humanistiske fag) til å videreutvikle det gestaltteoretiske fagfeltet både teoretisk og pedagogisk. Han trekker her også veksler på andre sider av sin erfaringsbakgrunn, blant annet fra humanitært arbeid, konfliktløsning, og kunstnerisk virksomhet (dikt og skjønnlitterær prosa). Både de mer eksplisitt pedagogiske arbeidene og den øvrige vitenskapelige produksjonen er preget av en pedagogisk bevissthet og tilnærming som gjør dem lett tilgjengelige på tross av faglig tyngde.»

Med Gandhi som forbilde
— Jeg har funnet et slags hjem i gestaltterapi. Gestaltterapi er opptatt av person/miljø-felt. I dette faget kan jeg være nysgjerrig på og utforske menneskesinn og samfunn. Jeg kan arbeide åndelig og terapeutisk så vel som menneskerettslig og samfunnsengasjert. 

Vikram har hatt interesse for åndelige og terapeutiske praksiser fra han var ganske ung. Familien hans på morsiden introduserte han for yoga og meditasjon, og egne erfaringer som indisk-norsk minoritet og homofil gjorde ham interessert i menneskerettigheter og hvordan samfunn kan bli bedre for alle. Et forbilde for ham har vært Gandhi:

— I likhet med han har jeg lenge vært overbevist om at personlig og sosial transformasjon henger tett sammen. «All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendences in the world would also change», skriver Gandhi et sted, noe som også passer godt med gestalttilnærminger, tenker jeg.

Mange nye prosjekter
Ved siden av å undervise som dosent ved NGI, skriver Vikram både artikler og bøker. Hans neste artikkel handler om den indiske homokampen, som han har engasjert seg i siden 2009. Her skriver han om dommere som har hatt kontakt med homofile, og hvordan de har dømt mer i favør av homofile og deres rettigheter enn andre dommere. Gestaltterapiens teori om kontakt får dermed samfunnsmessig betydning gjennom dette.

Han har også nettopp utgitt boken Becoming Buddha, som er liten meditasjonsbok med personlige historier og forslag til meditasjonsøvelser. Noen av kapitlene har han delt som podcaster, og han planlegger også meditasjonskurs som vil være basert på boken.

— Jeg vil gjerne fortsette å se på koblinger mellom buddhistiske og andre åndelige praksiser og gestalt, også i form av å veilede eller støtte andres forskningsprosjekter, sier Vikram til fagmagasinet GESTALT.

Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som først ble publisert på Norsk Gestaltinstitutts hjemmeside gestalt.no